tirsdag 26. oktober 2010

Skrive skrive skrive

Når jeg skal skrive en tekst, tenker jeg alltid igjennom min kunnskap om temaet først. 
Hvis jeg ikke kan så mye om det, søker jeg på Internett.

Så begynner jeg å skrive ned det jeg kommer på, og stikkord. Jeg begynner ofte å skrive hovedinnlegget, senere innledning og så avslutting. 

Etter at jeg har skrevet ned alle tankene mine og stikkord, ser jeg igjennom hele teksten. Jeg fjerner det som er unødvendig å ha med, eller legger til noe mer. Så setter jeg sammen teksten og ser igjennom for skrivefeil. 
Noen ganger får jeg en venn til å lese igjennom, og leser deres, så vi får forskjellige synspunkter.

Slik skriver jeg en tekst! Superspennende:D

tirsdag 19. oktober 2010

Il viaggio in Italia

Jeg har lest en tekst på italiensk. Temaet er norske forfattere, som Bjørnson, Grieg og Undset og at de får inspirasjon fra Italia. Det er en fakta tekst.
Jeg leste igjennom teksten, og fant ord som lignet på spansk og norsk. Det var ganske mange egen ord, så man skjønte hva teksten handlet om ganske fort. Mange av ordene var også ganske like spansk, og det var da ikke så vanskelig å forstå små-ord innimellom. Grunnen til at spansk og italiensk ligner, er fordi de er i samme språkfamilie; indoerupeisk språk.

iFinger
Scrisse - skrive
Dovrebbe - må
Maturarono - modne
Undici - elleve
Quasi - nesten

Google translate
La tradizione del viaggio in Italia trova la sua origine nel Rinascimento, o meglio nel periodo della riscoperta dell´antichitá greca e romana, con le sue opere d´arte, d´ingegno e di pensiero -
Tradisjonen med å reise i Italia finner sin opprinnelse i renessansen, eller snarere tidspunktet for gjenoppdagelsen av greske og romerske, med sine kunstverk, oppfinnsomhet og tenkte


Ai giorni nostri, I´italia é ancora une meta d´obbligo per molti intellettuali, scrittori, compositori e cantanti norvegesi -
I dag er I'italia fortsatt et opplagt valg for mange intellektuelle, forfattere, komponister og sangere norske

mandag 18. oktober 2010

Sanninga

Er det sant? Ja, det er sant at sanninga snakkar sant. Men er det alltid like lurt å være så direkte når man snakkar sant? "Eg synes du ser fin ut, men dei skoa passet absolutt ikkje til antrekket! Føtene dine ser kjempestore ut" 
Sanninga kan vere vanskelig å forstå. Om du først har lovet evig truskap til sanninga, må du holde løfter.  Er du gift med sanninga, må du regne med å bli ein einsam person, for sanninga vil være som ei streng kone. Fortel du ein kvit løgn vil ho sjå på det som utroskap og søke om skilsmisse. Om du bare er med sanninga, vil ingen andre være med deg. For ingen liker sanninga, og sanninga liker ingen.
Men kven vil være med deg om du ikkje kjenner til sanninga? Om du aldri seier "hei" til ho? For ingen liker folk som holdar avstand frå sanninga.
Ho er vanskeleg å forstå seg på. Man kan ikkje være gift med ho, eller være uvennen hennes. Eg er i eit opent forhold med sanninga, kva med deg?

 

onsdag 13. oktober 2010

Norskfaget og jeg

Jeg har hatt faget norsk siden jeg var 6 år. Norsk er et fag som har vært en selvfølge helt siden jeg begynte på skolen. Faktisk så har jeg likt faget greit nok i alle år, uansett om det kan bli litt slitsomt og mye til tider. Grammatikk var i fokus på barneskolen, og da jeg begynte på ungdomsskolen kom nynorsk! Jeg hadde selvfølgelig hørt mye styr om at nynorsk ikke burde være i pensum osv. Men for å være ærlig ser jeg ikke helt hva som er problemet. Greit, det virker kanskje unødvendig å lære, og jeg kommer ikke til å snakke nynorsk, men det er jo ikke tortur heller.
Norsk er et helt greit fag. Analysering av tekster kan være kjedelig, mens kåserier er gøy! Og er vi heldige, får vi kanskje lage kortfilmer, noe alle liker, woho! Jeg håper vi får gjøre sånne morsomme ting noen ganger, i løpet av skoleåret. Og selvfølgelig noen kjedelige ting og da, skole er skole!