Oppgave 3 side 158

A) Det er en saktekst, eller en faktatekst. Teksten forteller oss om en undersøkelse noen ungdommer har gjort og hva selskapet Kilroy Travels prøver å formidle.
B) "It's not the world getting smaller, it's your ass getting bigger"
Studietid, umiddelbar ansettelse.
C) Mange unge liker å reise og de reiser mye. Reisebyrået Kilroy Travels prøver å overtale unge til å reise oftere, før det blir for "gamle" (over 33 år)

PS. Grunnen til at jeg ikke gjorde oppgave 5 var fordi Malin og jeg begynte med bokanalysen.

Hawaii - Oslo

Min mening om filmen:

Jeg hadde egentlig ikke noen formening om filmen før vi så den. Jeg hadde hørt om den, men jeg hadde aldri tenkt på å se den.
Men jeg må si jeg ble positivt overrasket. Jeg synes den startet bra, med at Vidar, vakten på sykehuset, våknet etter å ha drømt at Leon, en av pasientene hans, hadde blitt påkjørt av en ambulanse. Han sa at han kunne drømme det som kom til å skje. Jeg synes det gjorde det ekstra spennende, at vi på en måte visste hva som kom til å skje.
Jeg synes også at filmen var godt flettet sammen. Det var mange forskjellig historier, men alt i alt hadde de noe med hverandre å gjøre. Som på slutten, da alle samlet seg på et sted.
På slutten var jeg helt sikker på at Leon var blitt påkjørt. Derfor ble jeg sjokkert da jeg så at det ikke var han. Dette gjorde at filmen fikk en uventet avslutning.
Jeg likte denne filmen veldig godt og er garantert en film jeg skal se igjen og anbefale!

Jeg synes skuespillerne var gode. De jeg synes utmerket seg spesielt godt var Leon. Jeg synes har spilte utrolig bra og troverdig. Jeg synes også Mikkel (Benjamin Røsler), den eldste gutten, var flink til å være så ung og Vidar (Trond Espen Seim) som en beskyttende person. Alle var gode på hver sin måte, men den jeg likte best var han som spilte Leon (Jan Gunnar Røise).

Jeg likte veldig godt slutten på filmen, uansett om den var trist. Jeg likte ikke at Vidar døde, men jeg likte måten den sluttet på. Det var ikke det vi hadde forventet oss, og derfor synes jeg den ble enda tristere. Jeg er ganske sikker på at jeg hørte et gisp gå gjennom klasserommet da vi så at det var Vidar som lå på bakken dekket med blod istedenfor Leon.
Det som gjorde slutten enda mer spesiell var at alle personene vi hadde fulgt gjennom filmen samlet seg der og det ble ikke noen konkret slutt. Vi fikk ikke vite hva som skjedde videre med personene, med det tydet på at det kom til å gå bra, siden vi så en fjær helt på slutten og hørte fuglekvitring, noe som etter min mening symboliserte at "alt" kom til å bli bra igjen, tross alt som hadde skjedd.

Titanic

En av mine favoritt filmer er "Titanic"

Årstall : 1997
Regissør : James Cameron
Sjanger : Drama

Presentasjonen
Filmen begynner med at vi er i år 1997. Noen forskere har bestemt seg for å hente en safe fra den sunkne båten Titanic. Når de har hentet den opp, finner de ikke det de lette etter, gull og et smykke, men et maleri. De får senere beskjed fra en gammel dame, at det er hun som er kvinnen på maleriet. Hun kommer til plattformen hvor forskerne er, og begynner å fortelle historien hennes.

Året er 1912 og inne i en liten pub spiller en fattig gutt, Jack, og vennen hans poker mot to andre gutter. De vinner spillet og to billetter til en båttur med skipet "RMS Titanic"
Vi ser også Rose, som er en rik og velstående kvinne, hun er ikke glad og er negativ til det meste.
Hun skal gifte seg med en annen velstående og rik mann, noe hun ikke er særlig fornøyd med.

Konflikten

Første vending:

Rose er ulykkelig og bestemmer seg for å hoppe fra skipet. I det hun står på kanten kommer Jack og prøver å redde henne. Mens han gjør det, glir Rose på rekkverket og begynner å skrike. Jack greier å få henne opp før noen kommer til unnsetning. Men når redningsmannskapet kommer, tror de at Jack har prøvd å voldta Rose, noe han ikke har. Hun unnskylder han og inviterer han på middag.
Da skjer det noe som får historien til å komme i gang. Det som gjør det ekstra spennende er at den forlovende til Rose ikke liker Jack, muligens fordi han er fattig og de er rike.

Rose og Jack blir mer og mer kjent med hverandre og de utvikler et forhold. Forloveden til Rose finner ut av dette og prøver å kvitte seg med Jack. Men det holder ikke Jack og Rose fra hverandre. Rose tar han med på middager og hun bestemmer seg for å bryte ekteskapet hennes når de ankommer land.
Jack er en veldig flink tegner, og han tegner Rose naken, mens hun har på seg ett veldig verdifullt, blått smykke.

Andre vending:

Rose og Jack kommer opp fra lageret hvor de har gjemt seg. De står på den ene siden av skipet, da de ser et stort isfjell kollidere med skipet. Dette fører til en stor lekkasje i underdelen av skipet.
Etter hvert blir Rose og familien informert om at skipet kommer til å synke, og at de må komme seg inn i en av de alt for få livbåtene. I det de skal til å gå ut, blir Jack arrestert for tyveri. Det er forloveden til Rose som har plantet det veldig verdifulle smykke som han ga til Rose, i jakkelomma til Jack. Han blir ført ned til et rom i skipet og blir satt i håndjern.
Rose vil ikke dra uten Jack og etter mye leting og mange fortvilelser for familien, greier hun å redde han. De drar ut på utsiden av båten, men de finner ingen båter. Skipet deler seg i to, og den ene siden begynner å synke, mens den andre blir "stående" rett opp, 90 grader. Det steller seg på toppen av skipet, hvor de kysset for første gang. Skipet synker fort nedover i vannet. Jeg synes de har gjort dette veldig dramatisk og spennende, og ekstra trist, i og med at skipet "Titanic" faktisk sank i virkeligheten. Vi ser døde barn og gamle mennesker som har sluttet å kjempe, men som holder rundt hverandre uansett.

Men Jack og Rose kommer seg ned i vannet og det er masse kaos. Men etter hvert blir det stille.

Løsning

Det er noen få overlende igjen i vannet, men de fleste har fryst i hjel. Livbåtene har dratt sin vei. Rose er fortsatt våken, fordi hun ligger på en tre-dør. Men Jack har fryst i hjel han også. Rose blir nødt til å la han gå. Det er én båt som bestemmer seg for å komme tilbake for å finne overlevende, og de finner Rose.

Det slutter med at vi er tilbake i 1997 og damen en ferdig med å fortelle historien. Damen, som er Rose, går ut på plattformen de er på og lener seg over kanten. Der slipper hun noe ned i vannet, og vi ser at det er det smykke som hun fikk på skipet.
Helt på slutten ser vi henne drømme, og hun drømmer at hun og Jack gifter seg på "Titanic" skipet, med alle vennene og mannskapet rundt seg.

En ensom sky

Ensom
Ingen vil ha meg
Jeg blir alltid ønsket bort
Hver gang jeg dukker opp blir alt grått
Jeg skygger for deres lyse sinn, gleden forsvinner
Men det er ikke min skyld
Hadde jeg bare vært
sola

Døden

Du kjem inn døra og blir møtt av ein vegg,
Lukter,
Mat,
Drikke,
Brent ved og krydder.
Men dette betyr ikkje noko for deg.
For det som fangar oppmerksemda er gjestane rundt bordet.
Det sit ein familie der,
Dei har malt om munnen,
Men det når ikkje augo,
For det ligg ein stilla,
Og pusten stanser i det du skjønner kva det er;
Døden.
Han sit rundt bordet med eit bredt glis
Og stirer på deg og du skjønner med eit,
At dette er ditt siste pust.
Hjartet ditt som bankar vil slutte og
Aldri slå igjen.

Skrevet av Malin og Nooria

Dikt

(ingen tittel på diktet)

Mor kler opp Far
til krigen.

Hånden som før
rørte ved en vugge,
fester nå en knapp
om hans liv,
og når han reiser
i morgen,
vil de holde
et garn av lin.

Mor kler opp Far
til krigen.

Hånden som før
rørte ved en vugge,
vil snart legge roser
på en grav,
og holde de små barn
i hånden,
når de drar for å
hilse på Far

Dette diktet er skrevet av Marianne Lerdahl (hun er ikke en kjent forfatter)
Jeg valgte akkurat dette diktet fordi jeg synes det tar fatt i en og får en til å tenke. Temaet er krig. Om hvordan viktige, betydningsfulle liv går tapt i krig.
Jeg synes diktet var veldig trist fordi vi får vite at moren kler opp faren til krig og at de har barn. Diktet skiller tre forskjellige tidsperioder. Den første er nåtiden, når hun kler han opp. Den andre er fortiden, da han var med familien sin. Mens den tredje er fremtiden, hva som kommer til å skje.
Diktet rimer ikke, kun noen få steder som : Grav - far og liv - lin.
Diktet er skrevet veldig bra, og det er gripende. Spesielt fordi måten hun skriver det på får stemningen til å bli trist.
"Hånden som før rørte ved en vugge, vil snart legge roser på en grav, og holde de små barn i hånden, når de drar for å hilse sin far"

Frå fyret

"Frå fyret" er en tekst som handler om å gå videre i livet sitt.

Jeg synes det var litt vanskelig å forstå teksten, men det jeg tror den handler er at denne personen føler seg innestengt i dette fyrtårnet. Fyrtårnet er på en måte "alt", med hage, daler, fjell osv. Trappen har mange trinn med forskjellige synspunkt og "følelser". Men det virker som om denne personen vil ut, og litt bort fra fyrtårnet. Men når han kommer seg til land, så greier han ikke å være der og han greier ikke å komme seg videre, så han drar tilbake til fyrtårnet. Så da virker det egentlig som om at han ikke greier å komme seg videre, men han prøver. 

Jeg tror at grunnen til at denne personen ikke greier seg så fint på fastland er fordi han/hun ikke er vandt med fastland og aldri har sett det før, eller møtt så mye nye ting på en gang. Denne personen har vendt seg til livet i fyrtårnet og er kanskje ikke helt klar for å forlate det enda.

Aulaen

Det er en stor aula med mange stoler og bord. De grønne stolene vokser opp fra bakken som friske planter. I taker henger det lamper som gir oss lys og varme når vi trenger det. Menneskene sitter på de voksende stolene og varmer seg, mens de gjør lekser. På veggen er det en maling av St.Hallvard. Den symboliserer hvem som er sjefen, og beskytter oss mot uvelkommende ting. Hvor vi sitter er det en scene. Her kan alle som vil formidle sine budskap og ferdigheter gjøre det. Over oss er det en gang hvor alle kan stå og se ned på de som sitter i aulaen og koser seg.

Dette er norsk bloggen min!