Referat fra kap. 6 - Radioaktivitet

Atomkjernen består av protoner og nøytroner. Protoner er positiv ladet, mens nøytroner er nøytralt ladet. De har et felles navn: nukleoner.

Isotoper har samme grunnstoff, men ikke samme nøytroner. De har samme antall protoner i kjernen, men antall nøytroner kan variere. Da sier vi at grunnstoffene har forskjellige isotoper.
Karbon-14 er radioaktivt og er forskjellig fra de andre karbonisotopene. Atomkjernen er ustabil. For å få en mer stabil kjerne, sender den ut stråling fra atomkjernen. Da er den radioaktiv.
Det er tre strålingstyper; alfa, beta og gamma.



Alfastråling er heliumkjerner. Alfastråling er når ustabile atomkjerner sender ut partikler som består av to nøytroner og to protoner. Når den da sender ut alfastråling, vil den nye atomkjernen inneholde to protoner mindre. Det blir dannet et grunnstoff med to nøytroner og to protoner mindre.
Betastråling er elektroner. Betastråling har vi når atomkjerner sender ut elektroner med stor fart. Et nøytron i atomkjernen blir omdannet til et elektron og proton. Eller ville det ikke vært elektroner i kjernen. Elektronet forlater atomkjernen med veldig høy fart, mens protonet blir igjen. Siden de blir ett proton mer i kjernen, blir det dannet ett nytt grunnstoff.
Gammastråling er elektromagnetisk stråling som består av energirike fotoner. Energien i fotonene er som overskuddsenergi som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alfa eller betastråling.



Alfastråling har kort rekkevidde, den kan bli stoppet av papir. Betastråling har litt lengre rekkevidde, og kan bli stoppet av tre, mens gammastråling har lengst rekkevidde, og stopper ikke før den treffer betong.
Alfastråling er ikke farlig så lenge den er utenfor kroppen vår, men hvis den kommer inn i kroppen kan den gjøre skader på cellene.

Geigertelleren registrerer stråling. Den er god til å måle alfa og betastråling, mens kun 1% av gammastrålingen blir registrert. Strålingsaktivitet har enheten becquerel, Bq. En strålingsaktivitet på 1Bq betyr at én atomkjerne blir omdannet hvert minutt.
Scintillasjonstelleren registrerer gammastråling.
Halveringstid er den tiden som går før halvparten av atomkjernen i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Det er forskjellig halveringstid på radioaktive stoffer, for eksempel fra 4,5 milliarder år til 3,8 døgn. Karbon-14 har en halveringstid på 5730 år. Det vil da ta så lang tid å halvere Karbon – 14. Etter 5730 år igjen, vil stoffet bli halvert igjen.
Karbon-14 metoden er et viktig hjelpemiddel når forskere skal bestemme alderen på døde dyr og planter.



Strålingsdose blir målt i millisievert, mSv og angir hvor mye energi som overføres og hvilke virkning strålingen har.
Bakgrunnsstråling er den naturlige strålingen vi utsettes for hele tiden. Fra verdensrommet og fra radioaktive gasser fra omgivelsene. Radongass gir de største stråledosene i Norge.

Utvalg vil flytte eksamen vekk fra russefeiringen

Teksten er informativ. Den informerer om at Utdanningsforbundet og Russens Organisasjonskomité mener at eksamen burde blir flyttet fremover noen dager, på grunn av russe feiringen. De mener at det ikke burde være noen eksamener før 23. mai, så russen ikke trenger å ha eksamen i bakrus. Målet er også at all undervisning skal være over før eksamen. Men det er også en utfordring å ha en betydningsfull undervisning etter eksamen, hvis man har har lært alt før eksamen.



I følge Dagsavisen er ikke ønsket deres kun at ungdommen ikke skal gjennomføre eksamen i bakrus, men en tilsynsrapport rapporterer om at ungdommen ikke får all den undervisningen de skal ha for å kunne gjennomføre eksamen.



Det er både skjult og åpen argumentasjon. Man kan ikke si at alle ungdommer drikker seg gjennom ungdomstiden, og at alle ikke får den undervisningen de skal ha. Det står ikke en spesifikk kilde i teksten om hvor argumentasjonen kommer fra. Men det er mulig å undersøke det selv, ved å spørre skoler.



Det er ikke en veldig lang tekst, derfor er det litt vanskelig å ha med seg en tydelig innledning, hoveddel og avslutning.

Teksten begynner med å introdusere teksten, og reaksjonen til ungdommen. Hoveddelen forteller oss hva teksten handler om, altså at det ønskes av både Utdanningsforbundet og Russens Organisasjonskomité at eksamen skal forskyves noen dager.



Språket er variert, og teksten er ganske flytende. Det er ikke mange beskrivelser, eller andre virkemidler med i teksten. Det er en konkret og kort tekst.



Senderen har oppnådd å fortelle hensikten ved å gå rett på sak. Det er en ganske aktuell sak for mange ungdommer, og jeg mener derfor at teksten kunne vært større og hatt mer innhold.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=584010 (artikkelen)

Reportasje; Tar ungdommen skolen på alvor?

Facebook først – skolearbeidet får vente

• Reportasje fra St. Hallvard

Voksne påstår at ungdom i dag er late og ikke tar skolen alvorlig. Vi befinner oss på St. Hallvard Videregående Skole, en stor skole i Lier med 750 elever. Skolens aula er full av folk - all slags folk. Noen spiser, noen sjekker Facebook, noen diskuterer hvor deilig den nye OnePiecen er, mens andre gjør faktisk lekser. Noen få i alle fall. I denne reportasjen vil vi prøve å finne ut hvor mange som faktisk tar skolen seriøst, og hvor mange som bare bruker skolen som et oppholdssted, før det "virkelige livet" begynner.

Tre elever passerer oss. De ser blide og opplagte ut, men hva med skolearbeidet? "Jeg tar skolen seriøst", sier Matilde Fogstad Vold, men legger til at hun nokså ofte sitter på nettsider som Facebook i timene. Det er hun ikke alene om. Taran Vilde Berg Døviken skyter inn at hun også sliter med å konsentrere seg i timene, når fristelsene står i kø på PC-en. "Så du tar ikke skolen så veldig seriøst?", spør vi. "Jo da, jeg gjør det. Men ikke før semesteret nærmer seg slutten og det går opp for meg at jeg faktisk må jobbe for å få gode karakterer. Og da er det jo for sent", sukker hun oppgitt. Dette er en holdning som vi vet av egen erfaring er veldig vanlig - elevene tror de kan utsette alt så lenge som mulig, og at gode karakterer kommer rekende på en fjøl. Men slik er det ikke. Man må fordele arbeidet utover hele semesteret, og jobbe jevnt og trutt. Ellers blir det vanskelig å ta det igjen.

Taran Vilde Berg Døviken (t.v) og Matilde Fogstad Vold.

Skole er ikke bare jobb hele tiden, men også mye moro

Den siste i trekløveret, Dag Fredrik Bruflot, kjenner seg også igjen. "Jeg gjør faktisk aldri lekser, men jeg tar skolen alvorlig når jeg er her. Hjemme er det altfor lett å miste fokus og gjøre andre ting, istedenfor skolearbeid". Han drar hånda gjennom håret før han fortsetter; "jeg leverer alle viktige arbeider, men det er bare for å ikke få nedsatt i orden". Karakterkortet hans viser imidlertid at han i alle fall gjør ordentlig arbeid når han først setter i gang.

Dag Fredrik Bruflot. Vanskelig valg - boka eller PCen?

Mange ser på skolen som et møtested - hvor man hovedsakelig har det gøy og er med venner, og ikke arbeider. Men noen lyspunkt er det jo; rundt om i aulaen ser vi også hardtarbeidende elever som gjør en innsats. De vet at det lønner seg. "Hva er det som gjør deg til en av de få som faktisk jobber med skolearbeid her i aulaen?", undrer vi. Lise Nilsen nøler ikke lenge før hun svarer; "jeg vet at det er viktig å fordele arbeidet, og at det ofte er altfor mye å gjøre, og altfor lite tid når man kommer hjem. Så det er viktig å utnytte tiden på skolen godt". Vi lurer på hva intensjonen hennes er, og om hun har noen spesielle yrker i tankene for fremtiden. "Jeg har veldig lyst til å bli dyrlege, og for å komme inn på dette studiet, må man ha veldig høye karakterer. Så det er drømmen om å bli det jeg har lyst til, som driver meg". Det er kanskje denne drivkraften mange norske skoleelever i dag mangler. De har ingenting å strebe etter - ingen drøm å følge. Dette gjør at mange ofte faller utenfor og ikke forstår alvoret.

Elever er som et velkjent produkt fra Malaco - "godt og blandet". Bare ved å se seg rundt, oppdager man alt fra superseriøse elever, til de helt uinteresserte ungdommene som bare ser på skolen som et oppholdssted. PC-en er både et nyttig hjelpemiddel, samtidig som den er et enormt distraheringsmoment. Det er de elevene som klarer å "holde seg selv i tøylene" og ha selvdisiplin som mestrer denne utfordringen. Vi håper at denne gruppen blir større og større, for dagens ungdom er jo tross alt vår fremtid.


Skrevet av Victoria Ask og Nooria Akbar