Referat fra kap. 6 - Radioaktivitet

Atomkjernen består av protoner og nøytroner. Protoner er positiv ladet, mens nøytroner er nøytralt ladet. De har et felles navn: nukleoner.

Isotoper har samme grunnstoff, men ikke samme nøytroner. De har samme antall protoner i kjernen, men antall nøytroner kan variere. Da sier vi at grunnstoffene har forskjellige isotoper.
Karbon-14 er radioaktivt og er forskjellig fra de andre karbonisotopene. Atomkjernen er ustabil. For å få en mer stabil kjerne, sender den ut stråling fra atomkjernen. Da er den radioaktiv.
Det er tre strålingstyper; alfa, beta og gamma.



Alfastråling er heliumkjerner. Alfastråling er når ustabile atomkjerner sender ut partikler som består av to nøytroner og to protoner. Når den da sender ut alfastråling, vil den nye atomkjernen inneholde to protoner mindre. Det blir dannet et grunnstoff med to nøytroner og to protoner mindre.
Betastråling er elektroner. Betastråling har vi når atomkjerner sender ut elektroner med stor fart. Et nøytron i atomkjernen blir omdannet til et elektron og proton. Eller ville det ikke vært elektroner i kjernen. Elektronet forlater atomkjernen med veldig høy fart, mens protonet blir igjen. Siden de blir ett proton mer i kjernen, blir det dannet ett nytt grunnstoff.
Gammastråling er elektromagnetisk stråling som består av energirike fotoner. Energien i fotonene er som overskuddsenergi som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alfa eller betastråling.



Alfastråling har kort rekkevidde, den kan bli stoppet av papir. Betastråling har litt lengre rekkevidde, og kan bli stoppet av tre, mens gammastråling har lengst rekkevidde, og stopper ikke før den treffer betong.
Alfastråling er ikke farlig så lenge den er utenfor kroppen vår, men hvis den kommer inn i kroppen kan den gjøre skader på cellene.

Geigertelleren registrerer stråling. Den er god til å måle alfa og betastråling, mens kun 1% av gammastrålingen blir registrert. Strålingsaktivitet har enheten becquerel, Bq. En strålingsaktivitet på 1Bq betyr at én atomkjerne blir omdannet hvert minutt.
Scintillasjonstelleren registrerer gammastråling.
Halveringstid er den tiden som går før halvparten av atomkjernen i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Det er forskjellig halveringstid på radioaktive stoffer, for eksempel fra 4,5 milliarder år til 3,8 døgn. Karbon-14 har en halveringstid på 5730 år. Det vil da ta så lang tid å halvere Karbon – 14. Etter 5730 år igjen, vil stoffet bli halvert igjen.
Karbon-14 metoden er et viktig hjelpemiddel når forskere skal bestemme alderen på døde dyr og planter.



Strålingsdose blir målt i millisievert, mSv og angir hvor mye energi som overføres og hvilke virkning strålingen har.
Bakgrunnsstråling er den naturlige strålingen vi utsettes for hele tiden. Fra verdensrommet og fra radioaktive gasser fra omgivelsene. Radongass gir de største stråledosene i Norge.